Farene ved Hormonelle Prevensjonsmidler
Leger har en tendens til ikke å være motstrebende til å foreskrive prevensjonspiller (p-piller) til unge, seksuelt aktive kvinner. Fordi pessarer og kondomer er mindre beskyttende og lett kan brukes galt, og fordi de blir betraktet som mer besværlige å bruke, er leger redde for at å ikke bruke p-pillen gir økt fare for graviditet. Å sitte ansikt til ansikt med en kvinne som har fremtiden foran seg, og der legen har valget mellom en mulig abort eller et uønsket barn, eller å gi en resept på p-piller, er ikke noen lett situasjon. Det er ikke noen tvil om at p-piller, injeksjoner eller implantater gir en svært effektiv og uproblematisk prevensjon, men det er også klart at de har farlige, uønskede bivirkninger. Enhver lege _ og pasient _ som føler seg splittet i dette valg bør lese boken til Dr. Ellen Grant The Bitter Pill: How Safe Is the Perfect Contraceptive? Denne sviende anklage mot p-pillen er skrevet av en britisk lege som ble ansatt i 1960-årene på en klinikk i London for å teste forskjellige kombinasjoner og doser av p-piller. Hun tok fatt på denne jobben med optimisme og idealisme, idet hun trodde at p-piller var svaret på problematikken omkring verdens overbefolkning, og at de representerte en ny slags frihet for kvinnene. Men ettersom måneder og år gikk, observerte Dr. Grant alvorlige, ofte livstruende bivirkninger ved alle doser og kombinasjoner av disse piller, som bestod av forskjellige kombinasjoner av gestagener og østrogener. Å endre dosen eller en ny type av syntetisk hormon, fremkalte bare andre symptomer i stedet. I dag hevdes det at en p-pille med lavere dose hormoner vil gi færre symptomer og være mindre farlig, men det er ikke noe bevis for at dette er sant.
Selv på en klinikk der hennes eneste hensikt var å arbeide med kvinner som tok p-piller og bedømme og vurdere deres effekter, la Dr. Grant merke til at hun ble ikke bedt om å finne ut om bivirkningene i mer detalj. Hovedinteressen ved undersøkelsen syntes å være å få svar på to forhold: 1) Kunne de hindre befruktning?, og 2) var de øyeblikkelige bivirkninger så milde at kunne fortsette å ta dem? Det var ingen langsiktige oppfølginger, det var heller ingen ekte bekymring for langsiktige konsekvenser av å ta disse. Rettferdiggjøringen i hodene på dem som laget og testet disse pillene var godene for menneskeheten som en helhet ved en senkning av fødselsratene som derfor veide opp for risikoen, og de negative sider for hver enkelt kvinne.
Etter ti års arbeide med disse orale konsepsjonsmidler, konkluderte Dr. Grant at de var så farlige at ingen burde ta dem, og hun begynte å snakke åpent imot dem. Ingen i den medisinske verden ønsket å lytte. Det er uheldig at hennes bok nå er utsolgt, men det kan hende at du kan finne den i et antikvariat eller hos Amazon Book's webside: www.amazon.com. Den følgende liste av bivirkninger er blant dem som Dr. Grant konsekvent noterte hos kvinner som tok de forskjellige kombinasjoner av p-pillen.
· Seks ganger høyere risiko for trombose (blodet levrer seg inne i en åre)
· Fire ganger høyere risiko for å dø av hjerneslag.
· Fire ganger høyere risiko for hjerteanfall
· Tre ganger så mye hodepine.
· Dobbel risiko for migrene.
· Dobbel risiko for høyere blodtrykk.
· Dobbel risiko for død av ulykke eller vold.
· Dobbel risiko for å dø av kreft, særlig cervixkreft, brystkreft og i endometriet, hos kvinner fra 25 til 50 år.
· Økt risiko for eggstokkreft.
· Økt kreftrisiko for røykere, særlig melanom og lungekreft.
· Mer kreft i thyroidea og lever.
· Endret immunfunksjon
· Reduksjon av antioksydanter, særlig i lever.
· Et høyere tall for fødselsdefekter hos barn av kvinner som hadde brukt pillen.
· Økt risiko for osteoporose på grunn av unormale blodårer i benvev.
· Økt risiko for ovarialcyster, infeksjoner, urinveisproblemer, cervixerosjoner, allergier, galleblæresykdom, bihulebetennelser, ulcerøs colitt, Crohn's sykdom, lungesykdommer, epilepsi, tap av libido, infertilitet, svulster i hypofysen og schizofreni.
· Høyere bruk av beroligende medisiner, antidepressiva og sovemedisiner.
· Større sjanse for at deres uterus eller eggstokker ble fjernet.
Her må man også ta i betraktning at bare de sunneste kvinnene ble inkludert i undersøkelsen, at de som droppet ut innen fem måneder ikke ble tatt med og at dødsfall ofte ble tilskrevet andre årsaker. Dr. Grant's meget spesielle redegjørelser over hvordan statistikker ble manipulert for å gjøre p-pillen mindre farlig, er grøssende lesning, særlig når det faktum ble skjult at p-piller gir en økt risiko for brystkreft.
Det er en tragedie i denne prosess at det er blitt mote i USA blant unge kvinner å ta "skudd" (injeksjoner) av hormoner som prevensjon (f.eks. Depot-Provera), og at leger er villig til å sette disse. Det ser ut til å være en lettvint metode for prevensjon - du trenger ikke huske på å ta en pille hver dag - men konsekvensene er like rystende som å ta dem oralt. Forskjellen er at den potensielle giftighet er mye større, og du sitter fastlåst med tre måneders forsyning av hormoner i din kropp, som du ikke kan stoppe om du skulle få øyeblikkelige bivirkninger.
Orale prevensjonsmidler affiserer også ernæringen. Kvinner som bruker syntetiske hormonelle prevensjonsmidler har tendens til å få mangel på vitamin B6 (pyridoxin), folinsyre, vitamin B12, vitamin B2 (riboflavin) og den viktige antioksydanten betacaroten. Disse syntetiske hormonene setter også leveren under et betydelig stress, nedsetter nivået for den viktige antioksydanten gluthation, som igjen gjør at leveren i større grad utsettes for giftstoffer som kan skade den, som for eksempel smertestillende medisiner både på resept og over disk, og pesticider.
Serotonin er velkjent i disse dager som et kjemisk stoff i hjernen laget av aminosyren tryptofan. Serotonin hjelper til å regulere humøret. Mangel på serotonin kan gi depresjon. Selv om østrogen han heve serotoninnivåene ifølge Dr. Grant, vil orale prevensjonsmidler interferere med produksjonen av serotonin, og det kan være årsaken til at man ser depresjon hos så mange kvinner.
Andre næringsemner som kan bli utarmet ved bruk av p-piller, er magnesium og mangan.
ANDRE PREVENSJONSMULIGHETER
Det finnes ingen ideelle muligheter for prevensjon som kombinerer en høy grad av sikkerhet med letthet i bruk. Syntetiske hormonbaserte prevensjonsmetoder (p-piller, injeksjoner og implantater) er klart svært farlige. Det er også IUD (spiral) som gir en konstant irritasjon av uterus. De sæddrepende salver som brukes sammen med pessarer, cervixkopper og kondomer har sine egne problemer. Selv om de er tryggere enn p-pillen, vil de samme kvaliteter som gjør dem giftige for sædcellene også gjøre dem giftige for deg! En tilnærming til prevensjon som er sikker og effektiv når den blir brukt riktig er kalt ovulasjonsmetoden (den er også blitt kalt rytmemetoden), som først ble forklart i en bok av Evelyn og John Billings for omtrent tyve år siden. De var katolikker som ønsket å bære sitt ansvar og ikke ha barn for tett, og på samme tid følge den politikk som deres kirke påla dem om prevensjon. Ovulasjonsmetoden går på å følge din syklus, din kroppstemperatur og konsistensen på ditt sekret i skjeden, så du vet hvilke dager du er fruktbar. På disse dager
kan du enten være avholdende, eller du kan bruke en alternativ prevensjonsmetode. Denne metoden som er foraktet av mange leger, er like effektiv som kondomer og pessarer dersom den brukes samvittighetsfullt. Det er en metode som både ærer din kropp og dens naturlige rytmer, og øker din bevissthet om disse sykluser. I boken The New Our Bodies, Ourselves, gir Boston Women's Health Book Collective en grundig og detaljert informasjon om ovulasjonsmetoden, så vel som kilder for å finne mer informasjon.
|
|