Utdrag
fra kapittel sju i boken Slukk Lyset.
Hva
skjer med den største klokken i kroppen, når lysene aldri går ned med solnedgangen?
Når brennstoffet som forsyner hjertet aldri endrer seg, og panikken som fornemmes
i hjernen aldri stopper? Det er mer enn man kan tenke seg.
Og
ingen av dem er bra.
Arteriene
”føler” blodet som strømmer gjennom dem. Sensorene som leser hvor hardt blodet dytter
og river mens det raser igjennom, er kalt endotelceller.
Disse er levende i sin egen rett. De endrer fasong, flytter på seg og skrur
mange gener av og på som reaksjon på blodtrykk og hastighet, hormoner og
cytokiner, som de oppdager i blodet, og fotoner som føres inn i blodet av kryptokromer. Endotelcellene alene kontrollerer blodstrømmens dynamikk. Det vil si at de fordeler sin makt
for å unngå farlige situasjoner.
Endotelceller kontrollerer også hvordan fettsyrer som
flyter i blodet blir omsatt. Fettsyrer er det legen måler, når han truer deg om
kolesterolet. Blodprøvene de tar for å måle kolesterolet ser på forskjellige
komponenter med forkortelser som DLDL, HDL og LDL. Om LDL (lav densitet lipoprotein) er delt fra VLDL (veldig lav densitet lipoprotein) som lages i leveren fra kullhydratene som ble
spist, og blir til tunge, oksiderte mindre LDL-partikler,
er passet på av endotelcellene.
Leger
sier at du må faste før testene, ikke fordi et måltid rikt på fett vil fordreie
resultatene, men et rikt på kullhydrater vil. Kullhydrater blir til triglycerider (kroppsfett) for å isolere og ære deg når det
ikke er mer sukker å spise. Kullhydrater vil samtidig bli til fettsyrer og
kolesterol, for å reparere hjertecellene mot lekkasjer om du skulle fryse, og
som næring for hjertemuskelceller.
Hjertet
har en sesongbetinget metabolisme,
akkurat som hjernen. Sommerhjertet drives best på sukker, og vinterhjertet
drives på fettsyrer. Fordi det nå alltid er sommer i hjertet, vil arteriene
aldri få en sjanse til å bruke opp alt kolesterolet. I tillegg vil serotoninet bygge seg opp, og det leder til maksimal serotoninresistens, som fører til høyt blodtrykk på vei til
blodlevring, og så lenge lyset skinner vil kortisolet også være høyt. Og du vet
hva kronisk høyt av hva som helst betyr.
Kortisolresistens er en ufyselig ting.
Kortisolproduksjon er en mestringsmekanisme for å takle episodisk stress. Innsiden av hjertet er glad i kortisol, men i små
doser. Endotelcellene på innsiden av hjertet kan ikke
utføre alle sine oppgaver uten små, anvendelige doser av kortisol. Store støt
derimot signaliserer fare til endotelcellene. Store
støt hele dagen, hele uken, hele året i flere tiår betyr kortisolresistens.
Det
betyr dårlig humør, ingen tålmodighet, fordreid tidsoppfatning og gjennomtrengende
panikk.
Det
spiller ingen rolle om du spiser mettet eller umettet fett, godt fett eller dårlig
fett; om endotelcellene som kler hjertes innside er døde,
så er også du. Innsiden av alle årer er en medspiller i det større system av et
sanseorgan som er kjent som hjertet ditt.
Strømmen
av blod, som dytter og river, er oppfattet som skjærende stress av veggene i
arteriene. Skjærende stress over et glatt parti med endotelceller aktiviserer tre svært viktige gener: ett som produserer nitrogenoksyd som kontrollerer spenningen i blodårene. Det i sin tur, vil kontrollere farten
på blodstrømmen og blodtrykket. Dertil to andre gener som hindrer blodlevring
og overvekst av glatt muskulatur så det ikke dannes humper i blodstrømmen. Endotelcellene som avleser for mye turbulens, eller på den
annen side, ingen i det hele tatt, vil ikke aktivisere disse genene. Det er
ikke bra.
Det
betyr at å løpe på en tredemølle som fører til mer turbulens, og ikke flytte
seg fra TVen eller datamaskinen hele dagen, dag etter
dag, er like ille. Men litt stress av og
til er en god ting. Akkurat som litt kortisol, av og til, holder rytmen og
viser at du er levende.
Mye
kronisk stress betyr at du er en taper og bør forsvinne for godt. Men litt kortisolbading gjør at endotelcellene blir lykkelige. Mye kortisol vil drukne dem. Siden kortisolet er oppe så lenge
som lyset er på, er du sannsynligvis på vei til å drukne. Så å holde lysene på
sent, året rundt, vil gjøre at endotelcellene dør. En
økning av blodtrykket fra det sympatiske nervesystemet eller økt inntak av
kullhydrater i den gale sesongen vil endre blodtrykket og skape mer stress og
drepe endotelcellene på to måter. Husk at fem kilo
vannvekt som du bærer på grunn av en diett høy på kullhydrater, er nok volumøkning
til å forklare et kronisk subklinisk høyt blodtrykk
som man ser hos de fleste menn mer enn trettifem år gamle.
Et
hvert høyt blodtrykk, uansett hvor høyt vil bety stress for endotelceller.
Den
andre store faren for endotelcellene som kler
hjertets innside, er kronisk høye verdier av endotoksin LPS. Husk at endotoksin LPS er den bakterielle ”svetten”
fra de to kilo med symbiotiske bakterier i kroppen, som når det stiger,
aktiviserer immunsystemet og interleukin 2, som får
deg til å sovne og reduserer antallet bakterier igjen. Når du ikke sover vil
disse nivåene av LPS stige og forbli høye.
Det er ikke bra for hjertet.
Den
mest ukjente måten å skade endotelcellene ved ikke å
sove er gjennom høyt homocystein. En mann ved navn Kilmer McCully oppdaget for
tretti år siden at barn med en genetisk sykdom kalt homocystinuri,
alltid døde av hjerteanfall med tette årer i alderen ti til elleve. Barn med
denne lidelsen er genetisk ikke i stand til å lage et enzym som omdanner homocystein og fjerner det fra blodet. McCully var lur nok til å forstå at høye nivåer av homocystein må være forbundet med koronarsykdom hos voksne også. Det hadde han rett i.
Naturligvis
tok ingen ham seriøst før forskerne fant at en økning av folinsyre kunne
kompensere for det manglende enzymet i fjerningen av homocystein.
Med en gang man fant en behandling var det også en sykdom, kalt genetisk mangel
på folinsyre. Du slette tid!
En
utbredt genetisk mangel på folinsyre hos de fleste eldre menn er en
umulighet, så da vi visste at ingen hadde løst denne floken, undersøkte vi
banene for dannelsen og omsetningen av homocystein.
Det vi fant etter å ha fulgt noen få tilbakemeldingssløyfer og baklengs
kaskader, var at et avgjørende enzym for å metabolisere methionin som er forløperen til homocystein,
blir slått ut av et kryptokrom som frakter blått lys.
Mengden dagslys som du blir utsatt for i tillegg til det kunstige lyset,
kontrollerer produksjonen av en bitteliten, nesten mystisk, høyt-oppe-i-kaskaden-av-andre-hormoner-og-funksjoner ting som kan ta livet ditt.
Så.
Endotelceller, som kler hjertet og årene på innsiden, kontroller
blodlevring, overvekst, fettomsetning og blodtrykk. Du kan skade endotelcellene dine på fire måter:
- Kronisk høyt
kortisol (lys som aldri slukkes)
- Høye nivåer av endotoksin LPS (lite søvn)
- Høye homocysteiner (for mye lys)
- Stress ved drag
på årene (sesongbetinget høyt blodtrykk, sammen med økt vann i kroppen fra
kullhydrater, og serotonin- og insulinresistens
som aldri tar slutt)
Siden 1, 2 og 3 er følgene av det moderne liv, og
4, sukker-hele-tiden-diett,
som er en direkte følge av 1, 2, og 3, er det trygt å hevde at hjertesykdom, som
er en tilstand av syke endotelceller, er forårsaket
av for lite søvn og for mye lys, ikke sant?
INGEN
MULIGHET FOR FLUKT
Det
er også den endoteliale kledning som kontrollerer
overvekst av glatt muskulatur så blodstrømmen holder seg jevn. Det er hovedårsaken
til arteriosklerose (tette arterier) sammen med plakk av kolesterol. En
forstyrret blodstrøm over ujevne arterievegger aktiviserer andre gener i endotelcellene. Disse andre genene blir satt i sving for å
korrigere det som endotelcellene oppfatter som et
problem med blodstrømmen som ligner humper.
Kolesterolplakk i seg selv forårsaker ikke
ujevnt terreng.
Det
er ”immunfaktorer” som blir frigjort fra endotelcellene i et beskyttende forsøk på å gjenskape homeostase og spre stresset ved
overstrekningen på grunn av blodstrømmen som forårsaker problemet. En forstyrret
blodstrøm får beskyttende gener til å skru seg av og det skaper panikk i endotelcellene. Etter frigjøring av immunfaktorer som får årene
til trekke seg sammen og øke
blodtrykket ved en feiltagelse, begynner cellen å kravle rundt ved å strekke ut
små pseudopodier (små føtter) i et forsøk på å slippe unna områder der
strekkbelastningen brått har endret seg.
Vandringen
av denne indre cellekleding i arteriene leder til at arterieveggen blir
tynnere. Gapene blir fylt med immunceller kalt hvite blodlegemer som lager en skorpe
som er klistrete nok til å tiltrekke seg kolesterolet som flyter i blodstrømmen.
Kolesterolet er en reparasjonssubstans for det som oppfattes som en tynn og
svakere arterievegg. Det er årsaken til at det dannes plakk av kolesterol og
overvekst av glatt muskulatur og immunceller, som lager det som er kjent som
skumceller.
Skumceller danner en ”lesjon.”
Denne
nye uorden skaper et svært ujevnt terreng og en forstyrret blodstrøm, som
skremmer de stakkars endotelcellene enda mer. De
stikker av og arterieveggen blir tynnere, og så vil immunsystemet forsøke å
reparere det, og det blir mer og mer ujevnt og så videre.
Med
disse problemene vil man få smerter i brystet ved anstrengelse. Det kan også
bli vanskelig å holde depresjonen unna som kommer fra alle kullhydratene som er
spist og det høyere enn normale serotoninet som
bygger seg opp, fordi det har ikke noe sted å gå. Fordi når lysene ikke skrus
av er det ikke mulig at serotoninet blir til
melatonin. Saken er at lyset fjerner det enzymet som omdanner serotonin til melatonin. I tillegg til å gjøre deg blå, vil
dette skyhøye serotoninet føre til serotoninresistens i blodplatene som fører til at de blir
mer klistrete enn normalt. Dette er viktig, fordi det er ikke mulig å ha et
hjerteanfall uten en blodpropp, og det oppstår ikke blodpropper uten klistrete
blodplater.
Om
du er trett, flipper ut, miserabel, hektet på enten sukker eller alkohol,
kanskje bruker Prozac og vandrer rundt med en syk
indre kledning av hjertet og årene, som holdes sammen av plakk av kolesterol,
da har du en hjertesykdom.
|