Endothelcellene
 
 

Utdrag fra kapittel sju i boken Slukk Lyset.

  Hva skjer med den største klokken i kroppen, når lysene aldri går ned med solnedgangen? Når brennstoffet som forsyner hjertet aldri endrer seg, og panikken som fornemmes i hjernen aldri stopper? Det er mer enn man kan tenke seg.

            Og ingen av dem er bra.

            Arteriene ”føler” blodet som strømmer gjennom dem. Sensorene som leser hvor hardt blodet dytter og river mens det raser igjennom, er kalt endotelceller. Disse er levende i sin egen rett. De endrer fasong, flytter på seg og skrur mange gener av og på som reaksjon på blodtrykk og hastighet, hormoner og cytokiner, som de oppdager i blodet, og fotoner som føres inn i blodet av kryptokromer. Endotelcellene alene kontrollerer blodstrømmens dynamikk. Det vil si at de fordeler sin makt for å unngå farlige situasjoner.

            Endotelceller kontrollerer også hvordan fettsyrer som flyter i blodet blir omsatt. Fettsyrer er det legen måler, når han truer deg om kolesterolet. Blodprøvene de tar for å måle kolesterolet ser på forskjellige komponenter med forkortelser som DLDL, HDL og LDL. Om LDL (lav densitet lipoprotein) er delt fra VLDL (veldig lav densitet lipoprotein) som lages i leveren fra kullhydratene som ble spist, og blir til tunge, oksiderte mindre LDL-partikler, er passet på av endotelcellene.

            Leger sier at du må faste før testene, ikke fordi et måltid rikt på fett vil fordreie resultatene, men et rikt på kullhydrater vil. Kullhydrater blir til triglycerider (kroppsfett) for å isolere og ære deg når det ikke er mer sukker å spise. Kullhydrater vil samtidig bli til fettsyrer og kolesterol, for å reparere hjertecellene mot lekkasjer om du skulle fryse, og som næring for hjertemuskelceller. 

            Hjertet har en sesongbetinget metabolisme, akkurat som hjernen. Sommerhjertet drives best på sukker, og vinterhjertet drives på fettsyrer. Fordi det nå alltid er sommer i hjertet, vil arteriene aldri få en sjanse til å bruke opp alt kolesterolet. I tillegg vil serotoninet bygge seg opp, og det leder til maksimal serotoninresistens, som fører til høyt blodtrykk på vei til blodlevring, og så lenge lyset skinner vil kortisolet også være høyt. Og du vet hva kronisk høyt av hva som helst betyr.

            Kortisolresistens er en ufyselig ting.

            Kortisolproduksjon er en mestringsmekanisme for å takle episodisk stress. Innsiden av hjertet er glad i kortisol, men i små doser. Endotelcellene på innsiden av hjertet kan ikke utføre alle sine oppgaver uten små, anvendelige doser av kortisol. Store støt derimot signaliserer fare til endotelcellene. Store støt hele dagen, hele uken, hele året i flere tiår betyr kortisolresistens.

            Det betyr dårlig humør, ingen tålmodighet, fordreid tidsoppfatning og gjennomtrengende panikk.

            Det spiller ingen rolle om du spiser mettet eller umettet fett, godt fett eller dårlig fett; om endotelcellene som kler hjertes innside er døde, så er også du. Innsiden av alle årer er en medspiller i det større system av et sanseorgan som er kjent som hjertet ditt.

            Strømmen av blod, som dytter og river, er oppfattet som skjærende stress av veggene i arteriene. Skjærende stress over et glatt parti med endotelceller aktiviserer tre svært viktige gener: ett som produserer nitrogenoksyd som kontrollerer spenningen i blodårene. Det i sin tur, vil kontrollere farten på blodstrømmen og blodtrykket. Dertil to andre gener som hindrer blodlevring og overvekst av glatt muskulatur så det ikke dannes humper i blodstrømmen. Endotelcellene som avleser for mye turbulens, eller på den annen side, ingen i det hele tatt, vil ikke aktivisere disse genene. Det er ikke bra.

            Det betyr at å løpe på en tredemølle som fører til mer turbulens, og ikke flytte seg fra TVen eller datamaskinen hele dagen, dag etter dag, er like ille. Men litt stress av og til er en god ting. Akkurat som litt kortisol, av og til, holder rytmen og viser at du er levende.

            Mye kronisk stress betyr at du er en taper og bør forsvinne for godt. Men litt kortisolbading gjør at endotelcellene blir lykkelige. Mye kortisol vil drukne dem. Siden kortisolet er oppe så lenge som lyset er på, er du sannsynligvis på vei til å drukne. Så å holde lysene på sent, året rundt, vil gjøre at endotelcellene dør. En økning av blodtrykket fra det sympatiske nervesystemet eller økt inntak av kullhydrater i den gale sesongen vil endre blodtrykket og skape mer stress og drepe endotelcellene på to måter. Husk at fem kilo vannvekt som du bærer på grunn av en diett høy på kullhydrater, er nok volumøkning til å forklare et kronisk subklinisk høyt blodtrykk som man ser hos de fleste menn mer enn trettifem år gamle.

            Et hvert høyt blodtrykk, uansett hvor høyt vil bety stress for endotelceller.

            Den andre store faren for endotelcellene som kler hjertets innside, er kronisk høye verdier av endotoksin LPS. Husk at endotoksin LPS er den bakterielle ”svetten” fra de to kilo med symbiotiske bakterier i kroppen, som når det stiger, aktiviserer immunsystemet og interleukin 2, som får deg til å sovne og reduserer antallet bakterier igjen. Når du ikke sover vil disse nivåene av LPS stige og forbli høye.

            Det er ikke bra for hjertet.

            Den mest ukjente måten å skade endotelcellene ved ikke å sove er gjennom høyt homocystein. En mann ved navn Kilmer McCully oppdaget for tretti år siden at barn med en genetisk sykdom kalt homocystinuri, alltid døde av hjerteanfall med tette årer i alderen ti til elleve. Barn med denne lidelsen er genetisk ikke i stand til å lage et enzym som omdanner homocystein og fjerner det fra blodet. McCully var lur nok til å forstå at høye nivåer av homocystein må være forbundet med koronarsykdom hos voksne også. Det hadde han rett i.

            Naturligvis tok ingen ham seriøst før forskerne fant at en økning av folinsyre kunne kompensere for det manglende enzymet i fjerningen av homocystein. Med en gang man fant en behandling var det også en sykdom, kalt genetisk mangel på folinsyre. Du slette tid!

            En utbredt genetisk mangel på folinsyre hos de fleste eldre menn er en umulighet, så da vi visste at ingen hadde løst denne floken, undersøkte vi banene for dannelsen og omsetningen av homocystein. Det vi fant etter å ha fulgt noen få tilbakemeldingssløyfer og baklengs kaskader, var at et avgjørende enzym for å metabolisere methionin som er forløperen til homocystein, blir slått ut av et kryptokrom som frakter blått lys. Mengden dagslys som du blir utsatt for i tillegg til det kunstige lyset, kontrollerer produksjonen av en bitteliten, nesten mystisk, høyt-oppe-i-kaskaden-av-andre-hormoner-og-funksjoner ting som kan ta livet ditt.

            Så.

            Endotelceller, som kler hjertet og årene på innsiden, kontroller blodlevring, overvekst, fettomsetning og blodtrykk. Du kan skade endotelcellene dine på fire måter:

 

  • Kronisk høyt kortisol (lys som aldri slukkes)
  • Høye nivåer av endotoksin LPS (lite søvn)
  • Høye homocysteiner (for mye lys)
  • Stress ved drag på årene (sesongbetinget høyt blodtrykk, sammen med økt vann i kroppen fra kullhydrater, og serotonin- og insulinresistens som aldri tar slutt)

 

Siden 1, 2 og 3 er følgene av det moderne liv, og 4, sukker-hele-tiden-diett, som er en direkte følge av 1, 2, og 3, er det trygt å hevde at hjertesykdom, som er en tilstand av syke endotelceller, er forårsaket av for lite søvn og for mye lys, ikke sant?

 

INGEN MULIGHET FOR FLUKT

 

Det er også den endoteliale kledning som kontrollerer overvekst av glatt muskulatur så blodstrømmen holder seg jevn. Det er hovedårsaken til arteriosklerose (tette arterier) sammen med plakk av kolesterol. En forstyrret blodstrøm over ujevne arterievegger aktiviserer andre gener i endotelcellene. Disse andre genene blir satt i sving for å korrigere det som endotelcellene oppfatter som et problem med blodstrømmen som ligner humper.

            Kolesterolplakk i seg selv forårsaker ikke ujevnt terreng.

            Det er ”immunfaktorer” som blir frigjort fra endotelcellene i et beskyttende forsøk på å gjenskape homeostase og spre stresset ved overstrekningen på grunn av blodstrømmen som forårsaker problemet. En forstyrret blodstrøm får beskyttende gener til å skru seg av og det skaper panikk i endotelcellene. Etter frigjøring av immunfaktorer som får årene til  trekke seg sammen og øke blodtrykket ved en feiltagelse, begynner cellen å kravle rundt ved å strekke ut små pseudopodier (små føtter) i et forsøk på å slippe unna områder der strekkbelastningen brått har endret seg.

            Vandringen av denne indre cellekleding i arteriene leder til at arterieveggen blir tynnere. Gapene blir fylt med immunceller kalt hvite blodlegemer som lager en skorpe som er klistrete nok til å tiltrekke seg kolesterolet som flyter i blodstrømmen. Kolesterolet er en reparasjonssubstans for det som oppfattes som en tynn og svakere arterievegg. Det er årsaken til at det dannes plakk av kolesterol og overvekst av glatt muskulatur og immunceller, som lager det som er kjent som skumceller.

            Skumceller danner en ”lesjon.”

            Denne nye uorden skaper et svært ujevnt terreng og en forstyrret blodstrøm, som skremmer de stakkars endotelcellene enda mer. De stikker av og arterieveggen blir tynnere, og så vil immunsystemet forsøke å reparere det, og det blir mer og mer ujevnt og så videre.

            Med disse problemene vil man få smerter i brystet ved anstrengelse. Det kan også bli vanskelig å holde depresjonen unna som kommer fra alle kullhydratene som er spist og det høyere enn normale serotoninet som bygger seg opp, fordi det har ikke noe sted å gå. Fordi når lysene ikke skrus av er det ikke mulig at serotoninet blir til melatonin. Saken er at lyset fjerner det enzymet som omdanner serotonin til melatonin. I tillegg til å gjøre deg blå, vil dette skyhøye serotoninet føre til serotoninresistens i blodplatene som fører til at de blir mer klistrete enn normalt. Dette er viktig, fordi det er ikke mulig å ha et hjerteanfall uten en blodpropp, og det oppstår ikke blodpropper uten klistrete blodplater.

            Om du er trett, flipper ut, miserabel, hektet på enten sukker eller alkohol, kanskje bruker Prozac og vandrer rundt med en syk indre kledning av hjertet og årene, som holdes sammen av plakk av kolesterol, da har du en hjertesykdom.