Mange forkjellige symptomer kan opptre i forbindelse med overgangsalderen, som er fasen i livet før menstruasjonen stopper helt. Selve overgangsalderen kan strekke seg over noen år; vanligvis fra alder 45 til 55. Hetetokter er det symptomet kvinnene hyppigst forbinder med overgangsalderen. De kan variere i styrke og hyppighet – fra milde til så kraftige at de ikke er til å holde ut.

Vitenskapen vet ikke nøyaktig hva som er mekanismen bak disse hetetoktene. Man vet at nivåene for hormonene svinger mye på den tiden. Nivåene for østrogen og progesteron måles hele tiden av et senter (GnRH-senteret) lokalisert i hypothalamus. (Hypotahalmus er et område i hjernen like over hypofysen, på undersiden av hjernen og som styrer mange livsviktige og ubevisste prosesser i kroppen). Når eggstokkene ikke responderer like kvikt som før på signalene fra hypofysen, vil GnRh-senteret skrike opp: ”Produser mer hormoner”; hormonnivåene vil svinge, og man tenker seg at dette senteret blir overaktivt og på en måte ”opphetet”. Like ved siden av dette senteret ligger et annet senter for kroppens varmeregulering som kalles det vasomotoriske senter. Det er mulig at overaktiviteten i GnRH-senteret smitter over på varmereguleringssenteret som derfor forårsaker hetetokter. Det blir som en glødende telefonsentral når det er for mye trafikk.

Østrogenmangel?

Det er en utbredt myte blant leger at hetetokter utelukkende skyldes mangel på østrogen. Det har ført til at mange kvinner i premenopausen (årene før menstruasjonen slutter helt), mens de fremdeles har menstruasjon, blir gitt østrogen og i til dels store doser. Vanligvis får de preparater med østradiol (det sterkestvirkende østrogenet) og gestagen (et fremmed, syntetisk hormon som skal hindre kreft i livmorslimhinnen på grunn av østrogenets stimulerende effekt på den). La oss slå fast med en gang: Kvinner som menstruerer har nok østrogen! Det er nemlig slik at det er østrogennivåene som bestemmer om kvinnen skal ha menstruasjon eller ikke. Når menopausen inntrer, skjer det fordi østrogennivåene faller under en viss verdi, men produksjonen av østrogen i kroppen stopper likevel ikke helt. Eggstokkene slutter å danne østrogen, men fettvevet i kroppen er i stand til å danne nok østrogener for kroppens behov for resten av livet. Det er derfor feil når menstruerende kvinner blir gitt østrogen. Det gir symptomer på østrogendominans som er mye verre og farligere enn hetetokter.

Progesteronmangel

Selv om kvinnene menstruerer og har nok østrogen er det ikke sikkert at de har eggløsning. Målinger hos kvinner i ulik alder har vist at en stor prosent av dem har sykluser uten eggløsning. Da menstruerer de, men danner svært lite progesteron. Det fører til ubalanse mellom de to viktige hormonene østrogen og progesteron. Østrogenene blir ved disse tilstandene ikke balansert og holdt i tømme, og det utvikler seg et symptomkompleks kalt østrogendominans med mange symptomer som hetetokter, PMS, ømme bryster, hevelse av kroppen, håravfall, søvnvansker, stoffskifteproblemer, fedme rundt midje og hofter osv. Dette er svært vanlige symptomer for mange kvinner i premenopausen (årene før menopausen inntrer), og det skyldes mangel på progesteron og ikke østrogen. Vitenskapen har i over 20 år kjent til at mange kvinner har mangel på dette hormonet. Man kan anta at så mange som 50 % av alle kvinner over 35 år i perioder har mangel på progesteron. Og det har de altså selv om de menstruerer. Ofte er ikke kvinnene klar over at de har for lite progesteron. Behandlingen sier seg selv. Den består i å tilføre dette naturlige hormonet. Det beste er å gi det som krem (mer om det nedenfor). Dersom en kvinne med hetetokter (og andre plager) og som har menstruasjon gis progesteron vil i 85 % av tilfellene hetetoktene forsvinne bare ved hjelp av dette. Det er fordi noe av grunnen til hetetoktene i disse tilfellene er at GnRH-senteret måler at det er for lite progesteron. Det blir overaktivt, fordi eggstokkene ikke responderer som forventet. Årsaken til at eggstokkene ikke lager progesteron kan i tillegg til helt manglende eggløsning være at de etter en eggløsning produserer for lite progesteron eller i et kortere tidsrom enn normalt. Det kan man lese av blodprøver ved at LH-verdiene (det luteiniserende hormonet) er litt høyere enn normalt. Selv unge kvinner kan ha høye LH-verdier, fordi deres eggstokker er ”trette” og produserer færre egg og derfor også for lite progesteron. En slik situasjon som ofte finnes hos idrettsjenter, skyldes at hormonnivåene er så sterkt i ubalanse at både østrogen og progesteron er lavt. De menstruerer ikke og produserer ikke egg. Disse jentene kan utvikle osteoporose (beinskjørhet). Legene hevder ofte at osteoporosen skyldes østrogenmangel, men det kan like så vel skyldes progesteronmangel, fordi progesteron bygger beinvev.

Når er det mangel på østrogen?

Kvinner uten menstruasjon kan ha for lite østrogen. I menopausen ser man det hyppigst, og det kan dreie seg om ca 30 % av aldersgruppen. Sikre tegn på for lite østrogen er vedvarende hetetokter og tørrhet i underlivet. Man ser det oftest hos kvinner som er magre og som røyker. Disse kvinnene bør i en periode få tilførsel av østrogen for å komme i balanse, når det gjelder hormoner. Det er trygt å ta østrogen om man samtidig tar progesteron. Progesteron balanserer og kontrollerer østrogenene slik at de ikke får sjanse til å overstimulere vevene. Vanligvis er det ikke nødvendig å bruke østrogentilskudd i mer enn noen måneder. Kroppen skal normalt være i stand til å produsere nok østrogen i sitt fettvev. Sikre tegn på østrogenmangel er vedvarende hetetokter og tørrhet i underlivet.

 Behandling av hetetokter og andre plager i overgangsalderen

 For kvinner som ikke har tatt hormonbehandling og som menstruerer.

De kan begynne med progesterontilskudd. Den tas som krem på denne måten: Gni en kvart teskje av en krem som inneholder progesteron i en konsentrasjon på ca 1.7 vektprosent inn i huden 2 ganger daglig fra dag 12 til 26 (for en normal syklus på 28 dager). En kvart teskje er som en ert, og bør smøres inn på hender, bryster (om de er ømme), hals, ansikt, eventuelt på smertefulle steder. Er syklusene kortere eller lengre enn 28 dager, begynner man tilsvarende tidligere eller senere med progesteronkrem, slik at den tas i 14 dager.

For kvinner som ikke har tatt hormonbehandling og som ikke menstruerer.

De skal bruke den samme kremtypen i 28 dager hver måned, med et opphold på 2 – 3 dager. De kan smøre seg inn morgen og kveld, men bruke litt mindre enn en kvart teskje. En tube på 45 gram bør vare ca 2 måneder ved passende bruk. Behovet er dog individuelt. Noen føler seg bedre ved å ta større doser.

For kvinner som har tatt vanlig hormonbehandling og som ikke er i menopausen

Disse kvinnene har vanligvis tatt en hormoncocktail som består av østradiol og gestagen. De har fått tilført store mengder østrogen. Det fører til at deres egen produksjon av østrogen blir undertrykket. Ved slike tilstander finner kroppen ut at det er nok østrogen og nedsetter derfor sin egen produksjon. Når dette har pågått i noen måneder, vil det oppstå mangel på østrogen når man slutter å ta hormontillegget. Det vil ta tid før egenproduksjonen av østrogen tar seg opp igjen. I mellomtiden får man ofte sterke hetetokter og kanskje tørrhet i underlivet. I slike tilfelle er det ikke nok med bare progesteronkrem. Kvinnene må i tillegg ta østrogen, men i halve dosen av den tidligere. Det vil si om de har tatt 2 mg østradiol kan de gå ned til 1 mg. Brukes østrogen som plaster, kan man tape over halve plasteret på undersiden før det settes på. Det vil gi halve dosen. Denne reduseres så gradvis i løpet av noen måneder. Det bør ikke tas så mye østrogen at hetetoktene blir helt borte. Etter hvert som de blir mer tolerable, reduseres dosen. Etter en stund kan de stoppe helt med østrogentilskudd, og kun ta progesteronkrem. Kremen brukes fra 12. til 25. dag og 2 ganger daglig. Husk at man ikke skal bruke blandingen av østrogen og gestagen, men kun østrogen og progesteron.

For kvinner i menopausen som har tatt hormonbehandling

Disse kvinnene har enten tatt østrogen alene eller blandingen med gestagen som beskrevet ovenfor. Kvinner uten livmor har kun fått østrogen. Disse kvinnene bør begynne med progesteronkrem og halvere dosen østrogen. Man kan også forsøke den milde typen østrogen, kalt østriol, som ikke er farlig for brystvevet. Østriol er et mye svakere østrogen enn det mer vanlige østradiol. Østriol er det østrogenet som det produseres mer av under et svangerskap. Det kan gis som vaginale stikkpiller eller vaginal krem. Da tar man først en behandling daglig i 10 dager, siden 2 ganger i uken. Denne medisinen heter Ovesterin og kan kjøpes reseptfritt på apotek. Denne behandlingen vil særlig være fin ved tørrhet i underlivet, men ved denne måten å ta medisinen på, vil det også komme noe østrogen til nytte inn i kroppen. For mange kan dette være nok til å stoppe hetetoktene. Ovesterin finnes også som tabletter (1 og 2 mg), men da på resept fra lege. Det vil gi høyere doser østriol enn via vaginal dosering. Noen kvinner har så sterke hetetokter at de i en periode må ta østradiol som er det sterkeste østrogenet.

Jeg foretrekker nå å bruke en svakt østrogenplaster i tillegg til progesteronkrem. Disse plastrene er bioidentiske og kan fås på resept fra lege.

For kvinner som ikke har livmor og som kun har tatt østrogen

Å ta østrogen alene kan føre til symptomer på østrogendominans som beskrevet tidligere. Det er heller ikke sunt for brystene. De blir overstimulerte og faste og ”tette”, som det viser seg ved mammografi. Disse kvinnene kan begynne med progesteronkrem på samme måte som kvinner i menopausen; det vil si å ta den i 28 dager hver måned. De reduserer samtidig østrogendosen til det halve. Siden kan de redusere østrogenet avhengig av hetetokter og tørrhet i underlivet. Forsvinner hetetoktene helt kan man begynne å redusere dosen. Det kan ta fra noen måneder til år. Etter hvert kan man bare bruke progesteronkrem.

Kvinner som har operert bort både livmor og eggstokker

Eggstokkene har også en funksjon i menopausen. De produserer ikke lenger egg, men blant annet testosteron. Testosteron er det mannlige hormonet. Kvinnenes normale produksjon er 10 % av mannens. Testosteron gir energi og sexlyst. Derfor kan mange kvinner uten eggstokker oppleve at deres libido er nær null. Hos noen kvinner som har fått fjernet livmoren, men beholdt eggstokkene finner man i praksis at etter omtrent 2 år slutter eggstokkene å fungere. Disse kvinnene får da en hormonubalanse som også inkluderer testosteronmangel. For disse kvinnene vil man først balansere østrogen og progesteron som anbefalt ovenfor. Dersom sexlysten ikke bedrer seg etter noen måneder, kan de ta tilførsel av testosteron i størrelse 1-2 mg om dagen.

Konklusjon

Generelt kan man si at overgangsalderen ikke er noen sykdom. Det er Moder Natur som har laget det slik, og den kan bli en rik fase i livet full av åndelig vekst og med større individuell frihet. Symptomene ved overgangsalderen er like variert i sin uttrykksmåte som kvinnene er forskjellige som individer. Hos kvinner i Vesten er den forbundet med mer plager og ubehag og mange trenger hjelp. Det er viktig å komme i balanse når det gjelder hormonene. Man kan godt si at de styrer oss. Balanse kan man kun oppnå ved å bruke hormoner som er lik kroppens egne. Vi sier at de er bioidentiske. Husk at man aldri kan komme i balanse ved å bruke fremmede eller unaturlige hormoner. Derfor er det godt å vite at det finnes alternativer til den gjengse medisinske behandlingen av plager i overgangsalderen (selv om konvensjonell medisin hevder at det finnes ingen alternativer). Retningslinjene overfor er basert på bruk av naturlige hormoner. Man merker fort en bedring når man er kommet på det rette sporet.

Hvor lenge skal man ta progesteronkrem?

Det spørsmålet høres ofte. Progesteron tåles meget godt, og ved fysiologiske doser (de samme doser som kroppen selv ville ha laget) har det ingen kjente bivirkninger. Når man i tillegg vet at kvinner i menopausen har lave verdier (lavere enn menn), er det klokt å fortsette med det lenge. Når man kjenner til progesteronets mange gode effekter i kroppen (se Mat og Helse nov 02), kan man bruke det i lang tid. Med det mener jeg; når du blir 96, kan du sette deg ned og fundere over om du skal fortsette eller ikke.